Spis fisk – ikke bjønn!

Les min artikkel i månedens Aftenposten Innsikt – for eksempel hvis du trenger en unnskyldning for å digge makrell i tomat…

Spis fisk - ikke bjønn!

Reklamer

På dypt vann

MAREANO-bok & NGU-brosjyre

I regi av MAREANO-programmet, og min arbeidsgiver NGU, ble det i mai gitt ut henholdsvis en bok og en brosjyre om havbunnen i norske havområder.

I boken har jeg skrevet et innledende kapittel (last ned pdf her – se parallelt blogginnlegg for en nettversjon), samt flere bilder – blant annet stormbildet på forsiden (figuren over til venstre).

Brosjyren har undertegnede vært redaktør for, samt at der er med en figur basert på et av mine bilder fra Tafjord-området.

MAREANO-programmet er aktuelt i forbindelse med miljøundersøkelsene som bygger opp under kommende revisjoner av forvaltningsplanene for Lofoten og Barentshavet.
For de med stor interesse i Lofoten/Vesterålen-spørsmålet  se også denne bloggposten fra forrige måned.

Bok-kapittelet kan lastes ned her – brosjyren her.

På jakt etter havets hemmeligheter

Under følger mitt kapittel i boka «Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten – ny kunnskap fra MAREANO for økosystembasert forvaltning» – se parallelt blogginnleggTrykk her for å laste ned og lese en PDF av den trykte artikkelen.

På 500 meters havdyp i Barentshavet, i Eggakant-området halvveis mellom Tromsø og Bjørnøya: En trollhummer ligger i åpningen av hulen sin under en stein og jakter på reker og andre smådyr som farer forbi langs bunnen. Men nå ser den et uvanlig lys som nærmer seg ovenfra. Dette er tydeligvis noe helt annet enn den lille mengden lys som vanligvis trenger ned på dette dypet. Lyset kommer nærmere, nærmere, blir plagsomt sterkt, og …. dunk, der smeller lyset i bakken rett ved siden av steinen. En sandsky står til værs, og trollhummeren trekker seg så langt inn i hulen sin den klarer. Den ser ikke hva som foregår utenfor hulen, men lyset ser ut til å lete etter noe. Frem og tilbake rundt steinen beveger det seg. Etter en halvtime letter omsider lyset og en ny liten sandsky oppstår rundt steinen. Sakte siger lyset videre, sikten kommer tilbake for trollhummeren, og det sedvanlige mørket senker seg igjen rundt den lille steinen.

Forskningsskipet G.O. Sars går mot vind og bølger på Eggakanten lengst vest i Barentshavet

Fortsett På jakt etter havets hemmeligheter

Lofoten – det lovede landet.

For dem som ikke fikk kjøpt Aftenposten Innsikt forrige måned – her er min artikkel om olje og landskap i Lofoten i digital form. Trykk her for å laste ned og lese en PDF av den trykte artikkelen.

Lofoten er velsignet, eller forbannet, med mange naturressurser. I tillegg til fiskeriene har turismen i det spektakulære kystlandskapet blitt en gullgruve. Nå snuser også oljeindustrien på øygruppa. Men oljen kan vise seg å være et «Fata Morgana» – en luftspeiling. Ved en skjebnens ironi kan oljereservoarene ha blitt punktert av prosessene som dannet landskapet.

VILL NATUR  Nordlendingene er vant til å "stå stormen av". Her brygger det opp til uvær på Moskenesstraumen ytterst i Lofoten.
VILL NATUR. Nordlendingene er vant til å "stå stormen av". Her brygger det opp til uvær på Moskenesstraumen ytterst i Lofoten.


Legenden.
En gang for lenge, lenge siden ble den fattige fiskeren Isak fra Værøy overrasket av dårlig vær på Lofothavet. Det bar langt til havs før redningen kom. Tre skarver loset Isak trygt i land på et fiskevær ute i havgapet, langt utenfor der noen hadde sett land før – i hvert fall i godvær. Storbonden på den frodige øya tok seg godt av besøket og serverte de lekreste retter fra overfylte matbord. Når stormen omsider løyet og Isak kunne reise hjem var det i en ny velutstyrt båt som storbonden forærte han.

«Skarvene fra Utrøst» er en nordnorsk legende. Historier som den oppstår ofte i kyststrøk der folk håper at de en dag skal komme over den store rikdommen på havet. Kanskje litt på samme måte som at mange i dag har håp om å finne olje utenfor Lofoten?

Fortsett Lofoten – det lovede landet.